Gullhår og de tre bjørnene

Det var en gang et lite trehus midt inne i skogen, og der bodde det tre bjørner. Det var en diger Pappabjørn, en middels stor Mammabjørn og en liten, liten Lillebjørn. En morgen kokte Mammabjørn grøt til frokost. Men grøten var altfor varm å spise. «La oss gå en tur i skogen,» sa Pappabjørn, «mens grøten svalner.» Så gikk de tre bjørnene ut, og døren lot de stå på gløtt.

Det gikk ikke lang tid før en liten jente kom gående gjennom skogen. Hun hadde hår som var gyllent og krøllete som solskinn, og derfor kalte alle henne Gullhår. Hun fikk øye på det lille huset, og hun så at døren stod på gløtt. «Hallo?» ropte hun. Ingen svarte. Hun var en nysgjerrig liten jente, og hun var sulten, så hun listet seg inn på tå. Og der, på bordet, stod det tre boller med grøt.

Hun smakte på grøten i den digre bollen. «Au! Denne grøten er for varm!» Hun smakte på grøten i den middels store bollen. «Brrr! Denne grøten er for kald!» Så smakte hun på grøten i den lille, lille bollen. «Mmm! Denne grøten er akkurat passe!» Og hun spiste opp alt sammen, til siste skje.

Så fikk Gullhår øye på tre stoler. Hun satte seg i den digre stolen. «Denne stolen er for hard!» Hun satte seg i den middels store stolen. «Denne stolen er for myk!» Så satte hun seg i den lille, lille stolen. «Denne stolen er akkurat passe!» Men hun vrikket og hun vippet, og knekk! Den lille stolen gikk i stykker, og ned falt hun, dunk, i gulvet.

Nå var Gullhår veldig søvnig. Hun gikk opp trappen og fant tre senger. Hun la seg i den digre sengen. «Denne sengen er for høy!» Hun la seg i den middels store sengen. «Denne sengen er for lav!» Så la hun seg i den lille, lille sengen. «Denne sengen er akkurat passe.» Hun trakk det lappeteppet godt opp over seg, og før hun visste ordet av det, sov hun tungt.

Snart kom de tre bjørnene hjem. «Noen har spist av grøten min,» sa Pappabjørn med sin digre stemme. «Noen har spist av grøten min,» sa Mammabjørn med sin middels store stemme. «Noen har spist av MIN grøt,» sa Lillebjørn med sin lille, lille stemme, «og nå er den helt oppspist!» Så fikk de øye på stolene. «Og noen har sittet i stolen min,» ropte Lillebjørn, «og nå er den ødelagt!»

Opp trappen gikk de. «Noen har ligget i sengen min,» sa Pappabjørn. «Noen har ligget i sengen min,» sa Mammabjørn. «Noen har ligget i MIN seng,» pep Lillebjørn, «og hun ligger der fortsatt!» Gullhår åpnet øynene. Hun så tre bjørner som sto og så ned på henne! Hun spratt opp av sengen. «Å! Det var så leit!» ropte hun. «Jeg spiste grøten, og jeg knakk stolen. Jeg skulle ikke ha gått inn i huset deres uten å spørre.»

Bjørnene så på hverandre. «Vel,» sa Mammabjørn vennlig, «det var veldig galt å gå inn uten å spørre. Men takk for at du sier unnskyld.» Gullhår hjalp Pappabjørn med å lappe sammen den lille stolen, og Mammabjørn kokte mer grøt, akkurat passe, til alle sammen. Så løp Gullhår hjem til mammaen sin og fortalte henne alt. Og etter det banket hun alltid på, og hun spurte alltid først. Og noen ganger kom hun tilbake for å besøke Lillebjørn, og da lekte de sammen i skogen. God natt.