De tre små grisene

Det var en gang tre små griser som bodde sammen med mora si i en liten stue innerst i en engelsk vei. En lys morgen knyttet hun sammen maten deres i tre prikkete tørklær. «Nå er dere store nok,» sa hun. «Gå ut og bygg dere hus, og bygg dem godt.» Så la de i vei, forbi hekkene og sauene, og sang: «Trit, trott, trit, trott, tre små griser, det er hele flokken vår!»

Den første lille grisen møtte en mann med en kjerre full av halm. «Halm er lett, og halm går fort. Jeg bygger huset mitt på et blunk!» Så kom en ulv, lang og tynn og skrubbsulten. «Lille gris, lille gris, slipp meg inn!» «Nei, nei, ved hårene på min hake, hake, hake!» «Da skal jeg pese, og jeg skal blåse, og jeg skal blåse huset ditt i hop!» Fuff! Puff! Fusssj! Halmen føyk av gårde, og grisen løp sin vei.

Den andre lille grisen møtte en mann med en kjerre full av pinner. «Pinner er billige, pinner er fine. Her er et hus til de tærne mine!» Han hadde nettopp satt seg ned da den første lille grisen kom løpende inn, og så kom ulven. «Lille gris, lille gris, slipp meg inn!» «Nei, nei, ved hårene på min hake, hake, hake!» «Da skal jeg pese, og jeg skal blåse, og jeg skal blåse huset ditt i hop!» Fuff! Puff! Knitre-klapre! Ned falt pinnene, og to små griser løp sin vei.

Den tredje lille grisen møtte en mann med en kjerre full av murstein. «Murstein er tunge, murstein er trege, men murstein blir stående, de går ingen steder.» Hele uka jobbet han, stein på stein på stein, og han bygde en solid eikedør og en høy skorstein. Han hadde nettopp tent bålet da to små griser kom tumlende opp stien. «Fort, kom inn!» sa han. Klikk sa dørklinka, og der var de, trygge og varme, alle tre.

Så kom ulven. «Lille gris, lille gris, slipp meg inn!» «Nei, nei, ved hårene på min hake, hake, hake!» «Da skal jeg pese, og jeg skal blåse, og jeg skal blåse huset ditt i hop!» Han peste til ørene ble rosa. Han blåste til halen sto rett opp. Ikke en eneste murstein rørte seg. Da prøvde ulven seg med et knep. «Lille gris, jeg vet om en åker med fine nepe. Møt meg klokka seks i morgen, så graver vi dem opp sammen.»

Den tredje lille grisen var ingen tosk. Han sto opp klokka fem, tuslet til åkeren og var hjemme igjen med en kurv full av nepe før hanen gol. Klokka seks banket ulven på. «Er du klar, lille gris?» «Klar?» sa grisen gjennom døra. «Jeg har vært der og kommet hjem igjen, og nepene står i gryta. De er veldig gode, takk skal du ha.» Ulven stampet i bakken med labben. Og så tok han det største drag han noen gang hadde tatt.

Han peste til han ikke hadde mer pust. Han blåste til han ikke hadde mer vind. Snart var det ikke mer igjen i ham enn et lite pip. Vaklende klatret han opp på taket for å kikke ned i skorsteinen. Men bålet var sluknet, og grisene hadde satt et stort badekar med varmt vann rett under skorsteinen. Gli, skli, dunk, plask! Ned datt ulven, midt i såpeskummet. Ut hoppet han, med en boble på nesa, og han løp over åsen og kom aldri tilbake.

Dagen etter kom mor på besøk, og hun var veldig fornøyd. Den første lille grisen redet myke senger av halm. Den andre lille grisen stablet pinner til bålet. Den tredje lille grisen passet på murstein rundt dem alle. Den kvelden kom vinden nedover veien. Den sa fuff, så smått. Den sa puff, så mykt. Men ingenting rørte seg. Tre små griser lå på rad, varme og mette av nepe. Natta, små griser. God natt.