De tre bukkene Bruse

Det var en gang tre bukker som hette Bruse: en liten, en mellomstor og en diger stor. Hele vinteren hadde de spist tørt høy, og nå var de så sultne. På den andre siden av dalen, bortenfor en fossende elv, lå en li full av søtt grønt gress og ville blomster. «Kom, la oss gå opp i lia og spise oss store og runde,» sa de. Men for å komme dit måtte de over en trebru.

Og under den brua bodde det et troll. Han var knudrete og gretten, med en nese så lang som en gulrot og hår som en mosegrodd stein. Han likte ikke at noen gikk over brua hans. Aldri nokensinne. «Dette er MIN bru,» mumlet han for seg selv. «Den som går over, må svare til meg!» Og så satt han der i skyggen, og ventet og lyttet.

Først la minstebukken Bruse i vei over brua. Tripp, trapp, tripp, trapp! sa de små hovene hans. «Hvem er det som tripper på brua mi?» brølte trollet og stakk opp hodet. «Å, det er bare meg, minstebukken Bruse,» sa den lille bukken med en bitteliten stemme. «Jeg skal opp i lia og spise søtt gress.» «Nei, det skal du ikke!» sa trollet. «Jeg skal sluke deg!»

«Å nei, ikke sluk meg,» sa den lille bukken. «Jeg er altfor liten. Vent på broren min, mellombukken Bruse. Han er mye større enn meg.» Trollet klødde seg i det mosegrodde hodet. «Større, sier du? Hmm. Ja, ja, gå du da.» Og tripp, trapp, så hoppet den lille bukken over brua og opp til det grønne gresset i lia.

Snart kom mellombukken Bruse ut på brua. Tripp, trapp, tripp, trapp! «Hvem er det som tripper på brua mi?» brølte trollet. «Det er meg, mellombukken Bruse,» sa bukken med en mellomstor stemme. «Da skal jeg sluke deg!» «Å, det ville jeg ikke gjort,» sa bukken. «Vent på storebroren min. Han er mye, mye større enn meg.» «Ja, ja,» sa det grådige trollet. «Gå du da.» Og opp i lia gikk mellombukken.

Så kom storebukken Bruse, den digre store. TRIPP, TRAPP! TRIPP, TRAPP! Brua knirket og stønnet under ham. «HVEM ER DET SOM TRAMPER PÅ BRUA MI?» brølte trollet. «DET ER JEG, STOREBUKKEN BRUSE!» sa bukken med en diger stor stemme. «Da kommer jeg opp og sluker deg!» sa trollet, og han klatret opp på brua. «Kom igjen, da!» sa storebukken. «Jeg har to store horn, og jeg er ikke redd deg!»

Storebukken Bruse senket hornene og stormet mot trollet. Bom! Han kastet ham rett av brua, og plask! landet trollet i den fossende elven. Det kalde vannet bar ham av gårde, og han duppet og pruste og fnyste, helt ned gjennom dalen. «Brrr! Så kaldt!» mumlet trollet. «Jeg finner meg en annen bru, med snillere bukker!» Og han kom aldri tilbake.

Så tripp-trappet storebukken Bruse opp i lia til brødrene sine. Der spiste de søtt grønt gress og ville blomster, og de spiste og spiste til de ble så runde og tjukke at de nesten ikke klarte å gå hjem igjen. Og er de ikke blitt magre, så er de feite ennå. Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute. God natt.