Den heldige tekjelen
Opplesing på dette språket finnes i appen.
Hva skjer i historien
Den fattige, snille gamle kjelereparatøren Jinbei tar med seg en gammel tekjele hjem. Den viser seg å være en liten tanuki som kan danse! Sammen reiser de fra landsby til landsby, og Jinbei deler alltid med de sultne. Til slutt får begge hvile i et varmt hus.

For lenge, lenge siden, i Japan, i en liten landsby blant tåkete åser, bodde det en fattig gammel kjelelapper som het Jinbei. Hele dagen lappet han gryter og panner. Tink, tink, tink sa den lille hammeren hans. Han hadde ett lite hus, ett tynt teppe og ikke så mye ris, men han hadde et veldig godt hjerte. En høstkveld, helt ytterst i bambusskogen, fant han en gammel tekjele. Den satt helt alene blant bladene.

«Stakkars gamle ting,» sa Jinbei. «Bli med meg hjem.» Han bar tekjelen med seg til det lille huset sitt og gned den til den blinket. Han fylte den med vann og hengte den over bålet. Snart begynte vannet å synge. Bunbuku, bunbuku, bunbuku. Jinbei smilte og varmet hendene. Bunbuku, bunbuku. Så begynte tekjelen å vrikke på seg. «Uff!» ropte den. «Au! Varmt, varmt, varmt!» Og ut stakk en busket brun hale.

Ut stakk fire små poter. Ut stakk et lodnet ansikt med blanke, svarte øyne. Den hoppet ned fra bålet og satte seg på gulvet og blåste på halen sin. «Tilgi meg,» sa den. «Jeg er en tanuki. Jeg forvandlet meg til en tekjele for moro skyld, og nå klarer jeg ikke helt å bli meg selv igjen.» Jinbei lo så mye at han måtte sette seg ned. «Ikke mer bål for deg, lille venn,» sa han. Han ga tanukien en pute og den siste riskulen sin.

Om morgenen var risburet tomt. Jinbei kikket ned i det, og han sa ikke et ord. Men tanukien så det. «Du var snill mot meg,» sa den, «og jeg har aldri sett en så snill mann som var så sulten. Hør nå her. En tekjele som bare står, er bare en tekjele. Men en tekjele som danser? Folk ville gå langt for å se det!» Jinbei blunket. Så begynte han å smile. «Bunbuku,» sa han.

De spente et tau mellom to furutrær på torget i landsbyen. Jinbei slo på den lille trommen sin. Opp hoppet tanukien i en liten blå jakke, med en liten rød parasoll. Bunbuku, bunbuku, trinn og sving. Bortover tauet danset den, og tilbake igjen danset den. Den snurret rundt på én pote. Den bukket, og lokket gikk klink. Å, så barna lo! «En gang til!» ropte de. «Dans igjen, lille tekjele!» Og mynter kom regnende ned i den gamle mannens hatt.

Ryktet fløy fra landsby til landsby og fra by til by. Opp fjellveiene og over broene gikk Jinbei og vennen hans. Bunbuku, bunbuku, trinn og sving. Overalt hvor de kom, kom folk løpende. Bestemødre kom, og fiskere, og risbønder med gjørme på føttene. Snart var det ris i risburet, og søte bønnekaker til tanukien. Og hver gang Jinbei møtte noen som var sulten på veien, delte han det han hadde.

En snørik natt telte Jinbei myntene, og så sluttet han å telle. Han så på vennen sin. Potene til tanukien var slitne, og den lille blå jakken var tynnslitt på albuene. «Vi har nok,» sa Jinbei. «Vi har et varmt hus og et fullt risbur. Det er alt et menneske trenger. Dansedagene dine er over, lille venn. Hvil potene dine.» Tanukien gjespet stort og høyt, og lokket gikk klink.

Så Jinbei kjøpte seg en ny, enkel kjele til teen. Den sto på bålet og sa aldri et ord. Og den gamle tekjelen sov på en myk pute, rett ved siden av sengen hans, og ble vennen hans så lenge han levde. Om kveldene, når snøen falt, satt den gamle mannen og tanukien sammen i stillheten. Bunbuku, bunbuku, sa teen. Bunbuku, bunbuku, sa en liten søvnig snorking. Sov godt, lille venn. God natt.
Hva vi kan lære
Når vi er snille og deler, får vi gode venner.
Passer best for: 3–8 år
Rolig fortelling med gjentakelser og en fredfull slutt, passer for 3–8-åringer ved leggetid.
Hvor historien kommer fra
Bunbuku Chagama — Traditional Japanese tale (anonymous), c. 1800. Gjenfortalt til leggetid av Lullaquill. Dette er vår egen nye versjon av en fortelling som er falt i det fri.
Gjør barnet ditt til helten i kveldens historie
I Lullaquill-appen skriver du inn barnets navn og noen favorittting. Så lager den en rolig, blid godnatthistorie med barnet i hovedrollen, med bilder og en myk stemme.
Luna, en liten kanin med nattlue, leser et eventyr for deg hver kveld.
De tre små grisene
Rødhette
Gullhår og de tre bjørnene
Haren og skilpadden
Løven og musa
Gutten som ropte ulv
Den stygge andungen
Hans og Grete