Lullaquill appLullaquill

Tommelen-gutten Issun-boshi

6 min3–8 år
Tommelen-gutten Issun-boshi

Opplesing på dette språket finnes i appen.

Hva skjer i historien

Et gammelt par får endelig en sønn som ikke er større enn en tommel. Med en nål som sverd og en risbolle som båt drar han til den store byen. Han hjelper en venn med stort mot, vokser seg stor og kommer glad hjem igjen.

For lenge siden, i Japan, bodde en gammel mann og en gammel kone i et lite hus ved en elv. Hver dag ønsket de seg et barn, og til slutt kom det en liten baby. Han var ikke større enn tuppen av en tommel. «Vår lille en,» sa de, og de kalte ham Issun-boshi, Tommelen-gutten. Han spiste ett riskorn om gangen. Årene gikk, og han ble ikke større.

En morgen bukket han for mor og far. «Jeg vil se den store byen og finne min vei i verden.» Mor ga ham en synål til sverd og en liten stråslire å ha den i. Far ga ham en risbolle til båt og en spisepinne til åre. «Liten som en tommel,» sa de, «og modig som et fjell. Gå i fred, vesle venn.»

Nedover elven gikk han. Plask, plask, risbollebåt. Elven var bred og bollen var rund, så noen ganger gikk han rett fram, og noen ganger gikk han rundt og rundt. Plask, plask, risbollebåt. En frosk så opp. En hegre så ned. Et blad seilte forbi, og han sa god morgen til det. I mange dager padlet han, forbi furutrær og rismarker, helt til han kom til byen.

Han gikk bort til det fineste huset i byen og ropte: «Hei! Hei!» En herremann kom ut og så til venstre. Han så til høyre. «Her nede, ved sandalen din!» ropte Issun-boshi. Herremannen lo av glede. «Så liten og så høflig!» Han tok den bitte lille gutten med inn i huset sitt. Issun-boshi bar brev og jaget bort musene. Han satt på skulderen til datteren i huset mens hun leste, og de ble de aller beste venner.

En vårdag gikk datteren for å se på kirsebærtrærne, og Issun-boshi satt på skulderen hennes. Kronbladene falt ned som myk snø. Men så begynte bakken å riste. Bom, bom, bom! Fram bak bakken kom en oni, en stor, klumpete trollkjempe med små, butte horn og et strittende hår. I hånden holdt han en liten trehammer. «Oho!» sa han. «For en pen jente! Henne tar jeg med hjem for å feie hulen min.»

«Stopp!» ropte en veldig liten stemme. Trollkjempen så ned, og opp, og rundt omkring. «Jeg er Issun-boshi!» Trollkjempen tok ham opp for å se bedre, og hopp! Issun-boshi hoppet opp på den store, røde nesen hans. Han tok fram nålen sin, og rikle, rikle, rikle! «Å! Å ho!» Trollkjempen vrei seg. Rikle, rikle, rikle, i øret! «Ha ha ha! Atsjo!» Trollkjempen lo så mye at han mistet hammeren, og så løp han bort over bakken.

Jenta tok opp hammeren. «Dette er en ønskehammer,» sa hun. «Du må bare riste den og ønske.» «Da vil jeg gjerne,» sa Issun-boshi, «bli litt større.» Hun ristet den én gang. Tokk! Han var like høy som en tekanne. Hun ristet den to ganger. Tokk, tokk! Han var like høy som en dørkrok. Hun ristet den tre ganger. Tokk, tokk, tokk! Der sto han, høy som et ungt furutre, og han lo av glede.

Opp elven igjen gikk han, til fots denne gangen, for å hente mor og far. «Vår lille en!» sa de og så opp, og opp. «Ikke så liten lenger,» sa han, «men fortsatt gutten deres.» Alle flyttet til et sted nær det store huset, og de ønsket seg aldri noe mer. Om kvelden fikk han fortsatt ett riskorn av mor, bare på moro. Liten som en tommel, modig som et fjell, og endelig hjemme. Oyasumi. God natt.

Hva vi kan lære

Du kan være liten og likevel modig og snill.

Passer best for: 3–8 år

En mild fortelling med rolige gjentakelser som passer for barn på 3-8 år før leggetid.

Hvor historien kommer fra

Issun-bōshi, Otogi-zōshi — Traditional Japanese tale (anonymous), c. 1500. Gjenfortalt til leggetid av Lullaquill. Dette er vår egen nye versjon av en fortelling som er falt i det fri.

Gjør barnet ditt til helten i kveldens historie

I Lullaquill-appen skriver du inn barnets navn og noen favorittting. Så lager den en rolig, blid godnatthistorie med barnet i hovedrollen, med bilder og en myk stemme.

Luna

Luna, en liten kanin med nattlue, leser et eventyr for deg hver kveld.

Flere godnatthistorier

Alle historier →